"The important thing is not to stop questioning."

Tanker om en feilslått narkotikapolitikk.

Min klage til Den Norske Legeforeningen’s svar på NFCM’s brev, 2. juli 2012.

Posted by L. den 03.07.12

Jeg ber om at ingen kopierer denne teksten som sin egen, men heller skriver sin egen klage og sender den inn. Takk.
NFCM’s brev til Legeforeningen: Her.
Legeforeningens svar: Kommer når det evt. legges ut på NFCM.no
————————————————————————————————-

Jeg vil med dette ytre min mening angående noe som jeg synes burde vært gjort noe med for lenge siden.

«Legeforeningen tar deres synspunkter til etterretning, men finner ikke grunn til å følge opp henvendelsen videre.»

Det er rett og slett et slag i trynet å sitte på den andre siden av skjermen, som en av de mange som lever i et smertehelvete hver eneste dag uten noen form for lindring, å lese deres svar på Norsk Forening for Cannabinoidmedisin’s henvendelse (NFCM) den 12. juni, 2012.

Å forby cannabis som medisin er et hån mot alvorlig syke mennesker som finner hjelp i denne plantens virkemidler, etter å prøvd ut alt i felleskatalogen. Det er skammelig at Den Norske Legeforening ikke tar hensyn til sine medmenneskers kamp mot smerter og sykdom, når vi strekker ut våre hender etter hjelp.

I medisinstudiet lærer man: «Aldri skade, av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste!» Det jeg ikke skjønner er hvorfor cannabis er så utilgjengelig for de som trenger det så sårt, når pasienter klart og tydelig, dog lei og frustrert, forteller oss at det lindrer; når de er såpass helbredet fra sine smerter og symptomer at de klarer å gå på jobb igjen; når livsgnisten kommer tilbake fordi de har funnet hjelp og trøst i cannabis i en ellers trist og vondt hverdag: hvorfor skal vi fortsette å skade da? For smerter tærer på både kropp, humør og sjel, og fører gjerne og ofte til depresjon. Hva er «å skade» hvis det ikke er å føre til verre levekår for pasienten?

Legeforeningen skriver: «Det er vanskelig å se at cannabisprodukter har en sterkere nyttig virkning enn godkjente midler». Her kommer kommunikasjon mellom lege og pasient inn. Når mange mennesker åpent går ut å sier at den eneste og/eller beste medisinen for dem er cannabis, hvorfor skal vi da skyve dette under teppet og late som om det ikke er sant? Er det fordi legene ikke tror på den syke? Isåfall skjønner jeg ikke hva de gjør i et slikt yrke.

Videre skriver dere: «samtidig som de negative virkningene i form av sedasjon, kognitive problemer og fare for avhengighetsutvikling er betydelige.» Dette finner vi ved bruk av andre legemidler også. Fellestrekket her er at sedasjon og kognitive problemer kun vedvarer under rus, noe som ikke skal være noe større problem enn ved bruk av feks. paralgin forte. Min personlige mening som langtidssyk med en kraftig invalidiserende tilstand som gjør at jeg er lite utenfor hjemmet; er at euforien som følger med cannabisens rus er en positiv bivirkning som man skal ønske velkommen om ønskelig. (Hvis pasienten ikke ønsker rus kan dette fint unngås, noe som gjør det desto mer vanskelig å forstå hvorfor cannabis ikke brukes som smertestillende.)

Det som mangler ved cannabis kontra godkjente legemidler, er et pakkevedlegg, en trekant på «eska» som varsler om å ikke kjøre bil samt å opptre varsomt og en doseringsanbefaling. At cannabis er fysisk avhengighetsdannende har blitt avvist mange ganger i forskning (1). At det er psykisk avhengighetsdannelse er ingen unnskyldning. I så tilfelle må vi med umiddelbar virkning forby både sjokolade, trening, kaffe, TV, og en hel rekke andre ting som vi mennesker har innarbeidet som vane. Hvis vi likevel skal ta dette i betraktning: det anslås at ca. 9% vil utvikle det som regnes for å være en alvorlig cannabisavhengighet, noe som er relativt lite hvis man ser på andre rusmidler (Tobakk, alkohol, kokain og heroin) (2). Som dere selv påpeker i deres svar til NFCM; «Nytteverdien skal alltid vurderes i forhold til mulige skadevirkninger.» At 9% kan utvikle avhengighet bør ikke ødelegge for de resterende 91% som ikke utvikler avhengighet. Paralgin Forte (for å ta et eksempel) er svært avhengighetsdannende, men brukes likevel fordi det har smertestillende gevinster.

Å ikke bruke cannabis som medisin, som har stor nytteverdi, og som allerede er tatt i bruk andre steder i verden, synes jeg er direkte uansvarlig. Det hjelper ingen at det er illegalt, for de som er syke vil høyst sannsynlig gjør det som er best for seg selv og bruke cannabis uansett. Ingen vil gå med store, ødeleggende smerter hvis det kan unngås. At ingen, ikke en gang våre leger vil hjelpe oss til det vi selv har erfart er et bedre liv, det synes jeg er kriminelt! At kronisk syke/mennesker med store smerter ikke får sin medisin lovlig og som en konsekvens av dette blir gjort kriminell, det er mildt sagt sørgelig når vi bor i et av verdens beste land.

(1) (2) http://www.psychologytoday.com/blog/the-teenage-mind/201012/is-marijuana-addictive

– [Mitt navn her] 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: